Tekstlesning:
L/ML: La oss høre Herrens ord
(Dersom det ikke er tekst hopper vi over dette leddet)
(Klikk på teksten og les den teksten som er uthevet)
Davids 150. salme
Sunget av Mandssangerne
Tekstlesning:
ML: Det står skrevet i Apostlenes Gjerninger 2, 1-11
Salme: SALME 86 Navnet Jesus!
(Tekst se arket eller Norsk salmebok nr 86)
L: La oss reise oss og høre det hellige evangeliet.
Hallelujavers
ALLE: "Halleluja" x 4 (Menigheten står når de synger)
Evangelietekst:
(Menigheten står under lesningen av evangelieteksten.)
(Klikk på teksten og les den teksten som er uthevet)
Hallelujavers (Høytidsvers)
O flamme fra Guds kjærlighet, o visdom fra det høye som falt på dine vitner ned, gi lys til troens øye! Om livets ord vi samles her, vis oss at Kristi løfte er et evig ja og amen! Vår Frelser ved Guds høyre hånd, å, send oss nå din Hellig Ånd, velsign oss alle sammen!
(Menigheten setter seg)
Preken: Biskop Anne Lise Ådnøy
L:
Ei god havn har Egersund alltid vært. En kvil etter farlige Jæren, eller en plass å samle mot til turen nordover. For 400 år siden bygde de dette gudshuset. Bystatus fulgte først 175 år seinere. Øverst på den mektige altertavla, over Jesus som er nydøpt, stråler symbolet for Den hellige ånd, ei kvit due. I dag er det pinsefest, festen for at Gud er nær ved sin hellige ånd. Vår Gud er aldri langt borte. “Det er jo i Gud vi rører oss og er til”, sånn blir orda gjengitt fra talen Paulus skal ha holdt i Athen.
Av frykt stengte Jesus-vennene dørene når de var samla. Frykt er en skjult eller åpenlys drivkraft for mye av det vi gjør, og slett ikke alltid like logisk. Frykten for storhavet kan vi forstå, men hva med den frykten som kverner når jeg ikke får sove: “Hva syns de andre om meg? Er jeg god nok?” Det er ikke ofte vi snakker om demoner i vår kultur. Med et skråblikk har jeg noen ganger pekt på “sammenlignings-demonen”. Den kan ri oss som ei mare.
Den regjeringsoppnevnte Sannhets og forsonings-kommisjonen skal levere sin rapport 1.juni. Samer og kvener har blitt diskriminert og undertrykt i samfunnet. Sannheten må komme fram. Undertrykkelsen av det samiske ble støttet, og ofte utført i praksis, av kirka og velmenende kristne. Det sto et eldre kirkebygg, har jeg lest, på Heidneholmen. Navnet tyder på at der har det vært et førkristent kultsted. Skillet mellom hedenskap og troen på Jesus var strengt. Det var nødvendig med klare grenser når et samfunn skulle markere overgangen til en ny tro. Noe av denne grensesettende effekten rammet det samiske. I dag kan vi som kirke skjemmes over hvordan alt ved samisk språk og kultur en gang ble bannlyst i Jesu navn.
For 400 år siden var både lutherske og katolske kirker i Europa ridd av hekseprosesser. Bålene og andre inhumane henrettelser kan ennå gjøre det vanskelig å forsvare kirka og troen på Jesus. Ingen steder i Norge var forfølgelsen og vanviddet større enn i Finnmark. I Vardø står et monument som forteller detaljert om hver hekse- eller trolldoms-prosess og om den personen som ble henrettet. De aller fleste var samiske kvinner.
Hvorfor snakker jeg på en festgudstjeneste om dette som er så vanskelig? Fordi vi må og kan lære av historien. Jesus ga disiplene sin hellige ånd samtidig som de fikk fullmakt til å fastholde eller tilgi synd. Hvordan kan bønnen: “Tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere” prege kirka i dag? En gang ble dekoren her malt over og fjerna. Det gikk heldigvis an å hente tilbake liksom-draperiene og pynten som ga glede i gamle dager i 1780åra. De skarpe orda som sårer medmennesker kan vi ikke like enkelt male over eller ta tilbake. Vi kan ikke fjerne uretten fra historien, men vi kan be Gud og mennesker om tilgivelse. Selv om Bispemøtets beklagelser kan virke pussige eller puslete tror vi på virkningen av å sette ord på det som er eller har vært ugreit.
Maleren Reimers har framstilt evangeliet i bildene på altertavla. På store dager, både i sorg og glede, i gravferd og bryllup, velger familier ofte ord fra Kjærlighetens høysang i 1.Kor 13: «Så blir de da stående disse tre, tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten». Mellom de to damene som personifiserer tro og håp, fides og spes, henger Jesus på korset. Den korsfestede Jesus er i vår tro eller religion det mest sentrale bilde på kjærligheten. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner, skriver evangelisten. Ingen kan heller med større rett tilgi synd.
Har noen av dere vært delegat på viktige møter? Da er du utsendt og skal representere så godt og tydelig du kan. I den korte pinseteksten fra Johannes hører vi at disiplene blir sendt ut: «Som Far har sendt meg, sender jeg dere!» Hver gang vi feirer dåp blir vi minnet om at den som er døpt også er en lærling som sendes ut for å representere Jesus og hans sak i verden. Opp gjennom historien har «delegatene» formet kirka og det livet vi er kalt til. Husk alterbildet der kjærligheten viser seg i Jesu død på korset. Guds rike vinner like ofte fram gjennom offer som ved å seire. Det er mysteriet i hvetekornets lov. «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn, men hvis det dør bærer det rik frukt.»
Når Johannes forteller om pinseunderet er alt så nedpå. Det tiltaler meg. Plutselig sto Jesus der bare og pustet på de redde disiplene. «Fred være med dere» og «Ta imot Den hellige ånd». Legg særlig merke til hva som fjerner frykten i rommet. «Disiplene ble glade da de så Jesus». Gleden over å kjenne Jesus er en kraft som forandrer redde folk og driver ut sammenlignings-demoner, og som til og med kan mildne frykten på havet. Helligånden er like mye til stede i naturen som i salmeboka. I begynnelsen svevde den over vannet og Gud sa: «Bli lys!» Kristuslyset kom til vår kyst for mer enn 1000 år siden. Det takker vi for!
I dag begynner Stavanger bispedømme sin markering av 900årsjubileet i 2025. En kirkebåt, en færing, har lagt ut på en reise som skal innom alle de 90 sokna i bispedømmet. Båten er ikke 400 år gammel, men kanskje ikke så ulik båtene den gang kirka ble bygd. Ei god havn har Egersund alltid vært. For mange er kirka også det, ei god havn, takket være Den hellige ånd. Tema for bispedømmejubileet er “Sammen”. Sammen skal vi løftes fram av Den hellige ånds gjerning i vårt hjørne av verden og i vår tid. Må den treenige Gud fortsatt vise sin kjærlighet til folk og gjennom folk som bor her. Og må vi alle få høre til i ei kirke der vi kan snakke ærlig om det vi skjems over, be om tilgivelse, bli tilgitt, kvile ut etter stormer og samle mot til nye dager.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet
Trosbekjennelsen: Den Nikenske trosbekjennelsen (Nicaenum)
L: La oss bekjenne vår hellige tro.
Alle: Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.
Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved han er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den hellige ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter Skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.
Vi tror på Den hellige ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke.Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden. Amen.
Neste:
Del 4: Forbønn: Klikk her